La oss starte med å følge sukker-rådet

Helsedirektoratet råder oss til å halvere sukkerinntaket, det vil gi oss alle bedre helse. Vi får i oss for mye kalorier med det ekstra vi spiser som inneholder mye sukker og fett. Hvorfor er det så vanskelig å kutte sukkerinntaket?
Det er vanskelig fordi den kaloritette maten er veldig lett tilgjengelig og fristende og vi har mange feiringer og sosialisering som innebærer kos med kaloritett mat flere ganger i uka. Lørdagen eller hele helga vil vi jo gjerne beholde til sukkerkos, så det kommer i tillegg. Hadde vi holdt det til litt, en gang i uka, ville det blitt bedre. Noen trenger kanskje å kutte sukkeret helt. Det er mye annet godt, så det er egentlig ikke noe tap, annet enn tap av dårlig helse.

Hva kan vi gjøre for å få ned sukkerinntaket?
Hvis vi skal klare å endre spisingen vår slik det anbefales, så er vi altså nødt til å gjøre noe med samfunnets tradisjoner og normer, og med vår egen holdning og bevissthet til saken. Butikkene vil ikke redusere tilgjengeligheten til den kaloritette fristende maten. Butikkene vil gjøre det som er lønnsomt for dem og det leverandørene deres krever og ønsker. Produsentene/ leverandørene vil ikke fjerne eller endre på reklamen som påvirker oss, da det ville være ulønnsomt for dem. De som produserer og leverer godteri trenger å ha oss til å ville ha det de lager og selger. Vi trenger det ikke for å overleve, eller leve godt, og derfor må de fyre opp under den sterke lysten og trangen vi alle har innebygd. Den trangen går ut på et behov for rask tilfredsstillelse i hjernen. Hjernen skiller ut mye dopamin fort, når vi spiser sukkerrike produkter. Dopaminrus fra sukker får lystsenteret vårt til å gi oss glede og lykkefølelse en kort stakket stund mens vi konsumerer. Vi kan spørre oss selv om vi også samtidig blir blinde for andre mer viktige ting?

Det er sikkert vanskelig politisk, å lage regler for hvordan vi skal leve sosialt, eller ta bort tradisjoner, det ville bli upopulært. Det fører sjelden til noe positivt når man blånekter andre noe de har veldig lyst på, det skaper bare motstand og negative følelser. Men å stille spørsmål til hvordan ting gjøres, det går an. Få av oss tør å stille spørsmål ved, og ruske opp i det vi er vant med. Det politikerne kunne gjøre, er å gå foran som gode eksempler og oppfordre folket til å by dem sunn mat når de er ute og representerer og besøker rundt om i landet. Hvorfor gjør de ikke det? De er tydeligvis ofte ute og representerer og det må jo være ødeleggende også for dem, å stadig måtte takke ja til kake midt i arbeidsdagen, eller liker de at det er slik?

Jeg tror rett og slett vi må si at det er opp til hver enkelt av oss. Det er opp til deg og meg hvordan vi løser denne utfordringen med å spise det vi trenger, og dermed også altså: ikke for mye kalorier. Slik kan du og jeg gå foran som gode lærere/ coacher for våre barn. Altså en slags utvikling av bevisstheten, utvikling av evnen til å se det store bildet og velge det som er bra på lang sikt, for seg selv og andre. Det vanskelige gir litt mening hvis vi tenker at vi skal lære oss å utvikle måtehold og standhaftighet, ved å måtte bruke fri vilje til å takke nei. Samtidig vil det vil bli mye lettere om vi støtter hverandre i det. En form for kollektiv bevissthetsutvikling angående helse. Slik kan vi slippe å bruke så mye medisiner. Du vil bruke mye penger på medisiner hvis du ikke tar godt vare på ditt fysiske deg.

Politikerne sier vi går mot et samfunn med flere som vil slite med demens, at vi må bli vant med det. Politikere og legemiddelprodusenter vil at det skal brukes mer penger til å forske for å utvikle medisiner for å dempe symptomer. Samtidig vil politikerne at det skal gjøres lettere for oss alle å velge sunn mat og drikke for å forebygge demens. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres, det henger litt i løse luften. Demensforbundet informerer på sine nettsider at dårlig kosthold og overvekt er en stor årsaksfaktor til demens. Med flere med demens i befolkningen blir det følgelig en lavere kollektiv bevissthet, og vi må bruke mye tid på å ta oss av de som blir kognitivt reduserte før oss. Slukke brann hele tiden. Kreftforeningen forteller på nettsidene sine at dårlig kosthold er en årsak til de fleste kreftvarianter, og at godt kosthold er viktig for å forebygge kreft. Så diskuteres det hva som er et godt kosthold, om det er lite karbohydrater eller mye karbohydrater. En ting er iallefall enighet om og det er at sukker og fett som er tilsatt ferdigmat og kaker og drikke ikke er bra og fører til at vi spiser for mye. Det er vanskelig å stoppe når man først begynner.

Vi må skjerpe oss kollektivt og enkeltvis, angående kosthold. Vi er flinke til å tenke at fysisk aktivitet er viktig for å unngå sykdommer, men kostholdet er enda mer viktig og det sitter kanskje enda lengre inne å gjøre endringer der. Med et dårlig kosthold får vi fortsatt i oss mat som påvirker kroppen negativt inni oss, selv om vi kanskje klarer å holde vekt-tallet stabilt ved å tvinge oss selv til fysisk aktivitet. Med et bra kosthold kan vi istedet få en kropp som tåler, orker og har lyst til å være i aktivitet, slik at vi ikke føler vi må tvinge oss til det. Det er jo mye bedre slik, da blir vi jo glade og spreke!

Vi kan gjøre ting sammen ved å servere sunn mat, det må ikke være noe usunt. Hvem bestemte at vi må servere hverandre sukker og fett og hvetemel kladdet sammen på forskjellige vis når vi skal være sammen? Ikke jeg i alle fall! Men når man får beskjed fra idrettslaget eller i forbindelse med skolearrangement at man skal ta med kake for salg, ja da gjør man jo det. Man får litt pepper hvis man sier i mot. Da må man iallefall gjøre det før det bestemmes. Det går an. Men det er en risiko for at forslaget er upopulært. Sunn mat ville sannsynligvis ikke solgt like godt. Man blir jo fort mett av det.

Du kan enten la være å bry deg om samfunnets overforings-tilstander, eller forsøke å endre deg selv, eller vi kan alle bry oss, og forsøke å løse det sammen. Fråtsing/ overkonsumering som vi har bedrevet siden vi var barn hjelper ikke neste generasjon. Vi ødelegger for våre barn og barnebarn hvis vi ikke endrer vår egen atferd nå. Ingen andre vil gjøre det for oss.

Nå i Oktober har det blitt foreslått å heve BMI grensen for hva som defineres som overvekt. Slik at den overvekten som nå er vanlig, skal bli definert som normal vekt. Da kommer det reaksjoner, heldigvis. Det som er normalt, som de fleste gjør/ mener, de vanligste valg, er ikke nødvendigvis bra. BMI skalaen antyder hvilken vekt i forhold til høyde, som er bra helsemessig, og skal ikke endres i fht hva som er vanligst. Det ville ikke hjulpet oss å ta bedre valg, det er nemlig det vi må. For oss selv, og for dem vi passer på, til de klarer seg godt selv.

Beste hilsen