Barneporsjoner er for store

Når vi går på kafe eller restaurant og bestiller mat til barna våre ser vi at utvalget i barnemenyen ofte er dårlig. Det er lite sunne ingredienser og porsjonene er altfor store. Hvorfor er det slik?

Det kan være at de som lager maten og bestemmer porsjonene ikke har kunnskap om hvor mye mat et barn trenger til et måltid. Det kan være de ikke vet hva som er sunt for dem, eller at de ikke bryr seg om det. Kanskje de bare gjør det som gjøres andre steder?

Det kan være at det viktigste for dem er å lage maten fristende for barna, slik at barna drar mamma og pappa i armen for å få det. Det barna liker aller best er mat som er veldig salt og fet eller veldig søt og fet. Det gjør vi voksne også, spesielt hvis det er det vi er blitt vant med og ikke bryr oss om eller ikke vet hva det gjør med oss på sikt.

Problemet med store barneporsjoner og spesielt med usunn mat er at barna får altfor mange kalorier på en gang inn i deres lille kropp. Følgelig blir barnet stappmett etter et slikt måltid hvis det spiser alt, og det vil gjerne spise alt fordi det er så godt og den energitette veldig salte maten med mye karbohydrater, natriumglutamat og fett trigger dem til å få lyst på mer -de kjenner ikke heller så godt når de egentlig har fått nok. Kanskje de på den måten lærer seg at de skal bli stappmette i magen når de spiser?

Hvis barnet etter et måltid sier eller gir uttrykk for at "ooooohhh nå er jeg mett", klapper seg på magen og orker ikke gjøre så mye, så er det typisk tegn på at det ble for mye mat til det måltidet. Vondt i magen kan også være en typisk konsekvens. Så går det gjerne 5-6 timer til barnet overhodet vil ha mat igjen, fordi det var så mye å fordøye. Det blir med andre ord lite plass til noe sunt og nyttig for kroppen den dagen. Med usunn mat følger det med for store mengder av det usunne fettet, for mye salt , for mye karbohydrater som mangler nyttige næringsstoffer og fiber, i tillegg tilsetningsstoffer som ikke er bra i lengden.

For barn som er vant til overspising vil det etter hvert bli slik at magesekken rommer mer, og metthetssignalene når ikke frem til hjernen slik de skal (leptinresistens). Dermed vil barnet (dette gjelder selvfølgelig også oss voksne) ønske å spise mer enn det kroppen egentlig trenger der og da, og suget etter mer mat vil komme tidligere. Konsekvensen er at daglig kaloribehov overgås uten at metthetssignalene sier ifra. Det blir vanskeligere å si til barnet at nå er det nok. 

Barn trenger ikke så mye mat som vi kan tro når vi ikke har kunnskapen. Vi er så redde for at barna våre ikke skal få nok mat, det henger kanskje igjen etter etterkrigs-dagene da foreldrene var veldig opptatt av at barna skulle få nok mat, og den tenkemåten og de vanene som da oppstod, var noe barna fra den tiden tok med seg videre til sine barn. 

Vi trenger ikke være redde for at barna våre får for lite mat. Det beste vi kan gjøre er å gi dem sunn mat i små porsjoner slik at vi ikke setter dem i posisjon til å spise altfor mye på en gang. Da må vi også huske på at drikke skal være vann, eller skummet melk til brødmåltider (da ok med litt mykt smør på brødskiva sammen med pålegget som er fortrinnsvis sukkerfritt) Ikke tenk at det er greit med en liten iskrem mellom to måltider i hverdagen. En liten iskrem er egentlig mye sukker og mettet fett, også til oss voksne. Dersom noe skal spises mellom måltidene så er frukt bra. (Drikk litt vann etterpå for å stoppe syreangrep på tennene). Frukt er ikke kaloritett, frukt metter bra og gir sunne næringsstoffer. Til sammenligning er ikke juice bra. Juice metter ikke, og 3 dl juice gir like mye karbohydrater som 2-3 frukter.- Ser du hva som er bra?

Vi som foreldre legger opp til, bevisst eller ubevisst, hvordan spisevanene til barna våre blir. Med de konsekvensene det innebærer. 

Så hva kan vi gjøre hjemme? som nevnt, og sørg for en bra frokost, god niste og hjemmelaga middag. Hva kan vi gjøre på kafe? Kanskje vi kan begynne å be om en kokt potet istedet for pommes frites? Spør om å få gulrot og brokkoli inntil. Velg kjøttkaker/fisk og potet istedet for pølse og hamburger. En barnepizza er stor nok til å deles på to barn, eller ta med halvparten hjem til neste dag. Bestill gjerne det samme til barnet som til deg selv, og be om en ekstra tallerken så to barn kan dele på en voksen porsjon, eller si at du ønsker halve porsjonen til halv pris. Det er lov å be om det. Vi kan påvirke hva kafeene og restaurantene serverer. Det gjelder å være våken, bestemme litt og tenke nytt, spørre, være litt modig.

Så hvordan forklarer vi til barna våre at vi plutselig blir litt strengere med valg av mat? Vi kan si at vi vil velge mat som er bra fordi det er bra for kroppene, og vi vil føle oss bedre, men ikke snakke om kroppsvekt eller slanking. Kroppsvekten skal ikke de tenke på, egentlig trenger ikke vi heller. Det er de sunne valgene vi skal tenke på, fordi de gjør oss godt og vi vil trives bedre med dem på sikt. -og vi kan lære oss til å like de sunne valgene godt. Vi voksne vet at kroppsvekten er en konsekvens av valgene våre over tid. Det som skjer inni kroppen er det som er viktig for oss, og det er greit å huske på det, fordi det er dessverre minst synlig, og derfor vanskelig å huske på å bry seg om.

Jeg håper du fikk noen tips og ble litt motivert til å si ifra på kafeer og restauranter om hvordan du ønsker det for barna dine. La oss si ifra på en fin måte, med hyggelig tone, fordi de som står og selger maten får en mye koseligere arbeidsdag hvis de kan yte service til noen som er hyggelige. -og barna våre ser oss og hører oss. 

For gode valg :-) 

Mvh, Aslaug
Foto: www.pixabay.com