Hjernen på sukker, hva skjer?

mental-2301393_960_720.jpg

De siste 20 årene har vi fått mye kunnskap om hva som skjer med kroppen vår over lang tid med for mye sukker. De siste 10 årene har nevrovitenskapen vist hva som skjer også i hjernen vår når vi spiser mye sukker.

Det er forholdsvis kjent at sukker umiddelbart stimulerer lystsenteret i hjernen, slik at vi blir veldig glade og fornøyde og avslappet og får lyst på mer søtt senere. Det er altså en potensiell kilde til en slags avhengighet av sukker, fordi det endrer dopamin aktiviteten i hjernen i stor grad.

Mye sukker over lang tid vet vi fører til overvekt, fordi det øker kaloriinntaket veldig i forhold til hva vi forbruker. Selv om vi vet dette, velger mange av oss likevel å spise mye sukker, fordi vi tenker at det ikke gjør noe å være litt tung. Vi tenker at vi får i stedet trene litt ekstra og slanke oss hvis helsa blir for dårlig eller det går negativt ut over velværet. Denne holdningen forsterkes på mange måter i medier og generelt i samfunnet. Vi blir fortalt at det er viktigere å kose seg og trives og kunne være sosial, enn å være hysterisk sunn og holde seg helt unna godsaker. Utseendet er ikke så viktig. Det er det indre som teller. Du skal være glad i deg selv slik du er, du skal ikke måtte pine deg selv til å se ut slik og slik for å føle deg bra. Men når det kommer til det punktet at du utvikler diabetes eller får hjerte-sykdommer og tette blodårer, da vil du rådes av legen til å gå ned i vekt. Da vil du høre at du må kutte veldig ned på spising av godteri og kaker og ikke drikke brus med sukker. Da blir du også fortalt at har du vært i for lite aktivitet, at det er hovedårsaken til din uhelse. Du må trene mer. Det er imidlertid ikke nok å bare trene mer, det var heller ikke på grunn av fravær av trening at du fikk overvekten og uhelsa. Hvis du ikke trener blir du svak og musklene blir tynnere og lite utholdende. Overvekt og Diabetes type 2 og 3 er konsekvenser av høyt sukkerinntak over lang tid. Verken du eller andre merker disse konsekvensene før du har holdt på med mye sukkerspising over mange år. Overvekten og sykdom sies derfor av mange å være en konsekvens av alderen som vi bare må godta med et smil. Det vil gå slik med alle. Sånn er det. Men, det går ikke slik med alle. Det er ikke en konsekvens av alderen i seg selv, det er i stedet en konsekvens av akkumulert effekt av usunne valg over tid. 

Hjernen trenger glukose for å fungere, men ikke for mye:
Når du får i deg mye karbohydrater i ett måltid, da primært enkle karbohydrater slik som sukker, så slippes mye glukose inn i blodårene fort og blodsukkeret ditt stiger raskt. Kroppen reagerer slik den da skal: som at det er en potensielt farlig og skadelig situasjon. Bukspyttkjertelen gjør det den skal: produserer mye insulin som gjør jobben sin med å bringe blodsukkeret ned igjen til riktig nivå. Denne plutselige skadekontrollen kan sammenlignes litt med å bråbremse bilen: det er dramatisk og mangler god kontroll og balanse. Følgelig kan blodsukkeret fort komme under det riktige nivået og skape ny skadelig situasjon: hjernen får ikke energien den skal for å fungere godt. Dette sliter på hjernen over tid og den negative effekten av bråbrems kan bli sterkere med årene. Når vi har lavt blodsukker er det vanskelig å kontrollere negative følelser. Vi blir lettere irritable, får vansker med å konsentrere oss, opplever sug etter spesielt karbohydrater og søt mat /godterier (altså sukker), og dersom vi har tendenser til depresjon, angst og avhengighet så vil det kunne forsterkes.

Dette er tegn som forteller deg at du blodsukkeret ditt er i ubalanse:

  • Hypoglykemi: du føler deg skjelven og arm og klarer ikke å konsentrere deg
  • Lav blodgukose (mindre enn 70mg/dL eller 4.0mmol/liter) når symptomene starter
  • Tilbakestilling av symptomene når du spiser mat med karbohydrater eller injiserer glukose

Stress krever mer glukose, men trigger oss til å spise for mye:
Når vi er stresset trenger og bruker hjernen mer glukose. Når vi er stresset skiller kroppen ut adrenalin og kortisol som frisetter lagret glukose fra musklene og levra, og stimulerer nedbryting av musklene slik at det lages glukose. Slik løses problemet med for lite glukose til hjernen. Hos overvektige kan denne funksjonen være satt ut av spill, slik at løsningen for å skaffe mer glukose til hjernen i stedet blir at vi får signaler om å spise mer, altså sultfølelse i stedet for adrenalin ved stress.

Når hjernen får for mye sukker på en gang:
Når vi spiser noe med mye sukker kjenner vi ikke at vi blir mette, vi føler at vi får mer plass i magesekken. I tillegg reduseres aktiviteten i hjernen som skal varsle oss når vi er mette. Du opplever at du blir roligere og mindre stresset i hjernen, egentlig sløvet, «omtåket». En mengde sukker som forårsaker høyt blodsukker og dertil høy utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen, kan være for eksempel et kakestykke eller en is rett etter middagen eller en brus inntil pølse i brød. Du var allerede mett, og fylte på med mer. For å ta seg av alt det plutselige sukkeret i blodet og føre det til cellene rundt omkring i kroppen og hjernen, må bukspyttkjertelen skille ut mer insulin. Det sukkeret som ikke kan brukes, lagres som fett på kroppen til senere fortæring, hvis det blir anledning til det. Men altså, den høye sukkerdosen fraktes fort til hjernecellene og det som skjer der er følgende, med virkning i hele 5 timer: 

  • Blokkering av cellemembraner og dermed en forsinking i nevral kommunikasjon mellom hjernecellene
  • Økte frie radikaler /inflammasjon og stress i hjernen. Frie radikaler kan skade celler.
  • Forårsake at nevroner fyres av unødvendig og sender feilbeskjeder som tar tid og energi for hjernen å tolke. 
  • Økte delta, alpha og theta hjernebølger, som tilsammen gjør det vanskeligere å tenke klart. Dette er hjernebølger som gjør deg sløv og klar for å sove, som skal skje om natten. 
  • Potensielt skade på nevroner i hjernen. 

Den minst synlige, men første effekt av mye sukker på en gang, skjer altså i hjernen. Nevrovitenskapen har kommet et langt stykke på vei i forskningen på sukkerets effekter på oss mennesker.
Det som skjer i hjernen vår er av enorm betydning for våre tolkninger og valg, hvordan vi klarer å tenke og hva som skjer med resten av kroppen vår på grunn av dette.  Les mer under bildet.

brain-wave-states.jpg

Ved høyt sukkerinntak over tid oppstår følgende:

Insulinresistens (nedsatt insulinfølsomhet), som kan:

  • Øke nivået av BCAA (aminosyrer) i blodet og derfor redusere serotonin produksjonen. Lavt nivå av serotonin i hjernen fører til dårligere evne til å håndtere stress.
  • Redusere nivået av et beskyttende kjemikal i hjernen slik det også er funnet i sterk depresjon og bipolart syndrom.
  • Være knyttet til kronisk inflammasjon som også skader hjernen.
  • Øke bindinger mellom sukker og proteiner som fører til degenerasjon. 

Mye sukker over lang tid gir kognitiv nedgang/ depresjon 
Når blodsukkeret er høyt dannes det såkalte AGE (glycation end-products) i hjernen som skader hippocampus. Skader i hippocampus forsårsaker kognitiv nedgang og depresjon. Du kan blokkere dannelsen av AGE ved å ta tilskudd av kostholdet vitamin B6, carnosine and benfotamine (vitamin B1), men det beste du kan gjøre er å spise sunt, variert og la være å spise for mye sukker. Det hjelper også å kutte ut alkohol, fordi det trigger oss til å ville spise mer enn vi trenger, frarøver oss B-vitaminene, samt øker fettlagringen på kroppen og påvirker hjernen og kroppen negativt som vi vet.

Regelmessig trening regulerer blodsukkeret og styrker hjernen 
Når vi trener motvirker vi høyt blodsukker. Høyt blodsukker øker sannsynligheten for mentale problemer, og depresjon. Når vi trener regelmessig legger vi til rette for bedre kognisjon og læring ved at det dannes flere nevrotrofiske proteiner, slik som hjernederivert nevrotrofisk faktor (BDNF: brain derived neurotrophic factor).

Konklusjon:
Så hvis du legger merke til at du blir lite klar for å tenke løsninger og ordne ting rett etter og inntil 5 timer etter at du har fått litt for mye sukker, så er det på grunn av alt dette som nevnt. Hvis du ikke legger merke til det så er det også sannsynligvis på grunn av dette. Så, dette er kjekt å vite. Det er neppe det tidspunktet du setter deg ned for å lage en slagplan for å komme i god form iallefall.

La meg tilføye at det dreier seg om sukker i den enkleste formen, som vi får via godterier og kaker og sukret mat. Altså ikke de karbohydratene som finnes naturlig i sunn mat. 
Mitt råd er derfor: I stedet for å la deg friste og rive med i overkonsumering av sukkerrik mat, kos deg i stedet med den sunne maten når du er sulten og spis nok, ikke for mye. Da fungerer både du og hjernen din aller best, og du legger godt til rette for god helse på lang sikt.

Kilder: 

https://www.psychologytoday.com/blog/prime-your-gray-cells/201110/why-sugar-high-leads-brain-low

https://www.psychologytoday.com/blog/neuronarrative/201204/what-eating-too-much-sugar-does-your-brain

http://www.balancingbrainchemistry.co.uk/peter-smith/92/Blood-Sugar-Depression-Anxiety-&-Bipolarr-MAIN-MENU-/Blood-Sugar-Depression-Bipolar-&-Anxiety.html

https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-1/lavt-blodsukker-hypoglykemi-ved-diabetes/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15975084

http://tidsskriftet.no/2006/12/leder/trening-og-hjernehelse

Foto øverst: lånt fra www.pixabay.com/no/ 

22687848_10210188553862526_2193111380010596757_n – Kopi.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Beste hilsen,  Aslaug

0 kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå. Bli den første til å legge igjen en kommentar!