Testosteron og østrogen- 40års krise?

Normalt får menn noe redusert testosteronproduksjon som godt voksen og kvinner noe redusert østrogennivå. Blir det krise? Noen behandler dette fallet med hormoner på resept. Men symptomer og ubehag kan dempes og kanskje unngås i veldig stor grad, med sunn livsstil. 
I høst og vinter har jeg observert reklame rettet mot voksne menn med fokus på at redusert testosteronnivå er årsaken til kulen på magen.
Sitat: «VEKTØKNING: I 20-årene og starten av 30-årene er testosteronnivået på topp – før det sakte men sikkert blir lavere. Så har det lagt en lenke til en test vi kan ta med budskapet "Skyldes vektøkningen lite testosteron?" Med alderen avtar testosteronproduksjonen og du får lavere forbrenning, får vi beskjed om. Det er foto av to varianter av samme mann: et med stor mage og et uten stor mage. Jeg kjenner jeg blir provosert, dette er litt overdrevet. Etter det jeg har funnet ut, avtar normalt testosteronproduksjonen hos menn fra 40-årsalderen. 

Ubevisst kan slik reklame få oss til å tenke at testosteronproduksjonen reduseres fort og brutalt etter fylte 30, og at det er årsak til at menn får stor mage/overvekt,  blir svakere og ikke er like lystne på sex, som de skriver. (Er det forresten et stort problem i samfunnet at menn ikke har lyst på sex? -Det virker ikke slik skal vi tro på alle #metoo-varslene som har dukket opp i det siste i alle fall). Kjønnshormon-produksjonen går litt ned med åra, det er naturlig fordi det ikke er meningen at menn eller kvinner over 50 skal lage flere barn. Mannen trenger ikke bli overvektig og slapp av den grunn. Det litt ubehagelige er kanskje når hormonproduksjonen avtar raskere enn naturen har lagt til rette. Det kan skje pga miljøgifter finner jeg ut, eller rett og slett fordi man gjennom mange år har drukket alkohol ofte, eller har slitt med stress, eller fordi man ikke har vært i god fysisk aktivitet og hatt godt kosthold.  Når vi, ja det gjelder oss alle, har en livsstil der vi sitter mye og samtidig spiser altfor mye mat og snacks som inneholder mye sukker og fett vil vi få overvekt. Følgelig blir vi slappere og får livsstilssykdomer, som hos menn fører til redusert testosteronnivå, og hos kvinner redusert østrogennivå. Hormonbalansen blir forstyrret. Ganske forståelig forsvinner også sexlysten midt oppi alt dette, og følgelig kanskje mindre lyst til å by seg frem naken fordi man ikke føler seg bra. Men må det gå slik? Nei, det må det ikke. Vi kan holde oss spreke og friske og stolte og flotte uten tilskudd av det ene og det andre, men med bra kosthold og fysisk trening regelmessig. Det krever bevisste valg og litt planlegging slik dagens samfunn er tilrettelagt. Konsekvensene av usunn livsstil kommer snikende med åra, og vi kan enten klamre oss til reklame for produkter som lover å løse alt for oss, eller ta grep tidlig og unngå de kjedelige konsekvensene av usunn livsstil. Det du mest sannsynlig ikke får med deg når du ser reklame for slike produkter, er at du faktisk må trene og spise sunt i like stor grad som du måtte gjort uten produktet, for å få de resultatene du vil. Det finnes ingen snarvei til lykke, som man kan kjøpe. Du må gjøre noe selv.

Fenugreek, som er hovedingrediensen i dette produktet jeg refererte til i innledningen, er nevnt her som et eksempel på slike tilskudd. Ingrediensen kan brukes som urte i mat, og det er ikke skadelig. Hvis man inntar Fenugreek i konsentrert form daglig i form av en pille, er det funnet trolig trygt inntil 6mnd, men bivirkninger som diare, oppblåsthet, magekramper/luft, hoste, svelling i ansikt, allergiske reaksjoner, samt lavere blodsukker forekommer. Advarsel gis: Fenugreek bør ikke tas av de som bruker diabetes medisin og antikoagulerende medisiner. Ironisk nok er det mulig at de som fristes mest av dette produktet faktisk sliter med Diabetes (eller uoppdatet diabetes) og andre livsstilssykdommer og allerede tar slik medisin.

Menn og mannlig hormontilskudd på resept fra lege:
Noen menn får etter legesjekk påvist at testosteronnivået er for lavt, og får etter ønske/anbefaling testosteronsprøyte som behandling, eller resept på testosteronkrem/gel. Etter å ha snakket med noen leger får jeg vite at det i stedet vil være bedre å forsøke med gode livsstilsendringer først, det er ofte tilstrekkelig. Andre leger har kanskje en annen holdning til dette med hormontilskudd og helse. Bivirkninger av behandling med testosteron ved resept, med oppfølging av lege, er blank/fet hud, krympede testikler, væskeansamling, dårligere sædproduksjon, og noen studier har vist økt risiko for prostatakreft, men det er fortsatt omdiskutert. I en artikkel i VG 2015 uttaler en lege seg om DHEA og testosterontilskudd også til kvinner:  "-Det finnes dessverre ingen langtidsstudier som kan si noe om langtidseffekten av DHEA og testosteron på kvinner. - Noen ganger må vi leger ta ansvar og hjelpe pasientene selv om vi mangler langtidsstudier. Mange hundre tusen må behandles før vi med sikkerhet kjenner effekt og risiko" Likevel skriver altså noen, (eller mange?) leger dette ut fordi vi ønsker det.

Doping blant unge mennesker:
Noen gutter/jenter blir lurt av venner, medier eller dop-selgere til å tro at de må bruke anabole steroider for å komme i superform slik de eventuelt drømmer om, slik de ser på bilder av muskuløse unge menn/damer med lav fettprosent. De trenger å vite at det er fullt mulig over lang tid og med god livsstil og trening, å komme i kjempegod form. Det er fullt mulig uten dopingmidler. Dopingmidlene ødelegger kroppen og hodet. Å bruke dopingmidler er straffbart, men likevel lar noen seg friste og vil de så får de desverre tak i det. Derfor er det viktig med alt antidoping arbeid som gjøres i samfunnet. Når det gjelder reklame om testosteron-stimulerende produkter for voksne menn, for å få mer muskler og mindre fett på kroppen, så tenker jeg at det umulig kan bidra til å styrke antidoping-holdninger blant yngre. Bivirkningene av anabole steroider er mange og ikke greie. Umiddelbart kommer mye kviser, strekkmerker når musklene vokser fort, mye væske i kroppen, gutter får brystvekst og hårtap, jenter får skjeggvekst og høyere hårfeste i panna, høydeveksten stopper opp, redusert volum på testiklene til guttene, jenter får større klitoris, økt aggressivitet, sene- og muskelskader ved overbelastning på trening. Senere skadevirkninger er problemer med egenproduksjon av hormonene, sterilitet, mer visceralt fett (rundt organene), åreforkalkning, hjerteinfarkt, leverskader (og potensielt kreft), og det forskes nå også på hvordan hjernen potensielt påvirkes negativt, foreløpige funn er at brukere over få år har mindre grå substans i hjernen enn ikke-brukere.

Kvinner og kvinnelig hormontilskudd før/under overgangsalderen
Er det fordelaktig at vi kvinner får hormontilskudd før/under overgangsalderen? Er det i det hele tatt nødvendig? Kan det være skadelig?

Vi kan lese i artikkel i Juni 2017 på forskning.no at «Mange flere kvinner kan trygt bruke hormontilskudd. Kvinner får økt risiko for hjerteinfarkt etter overgangsalderen fordi østrogennivået synker. Flere kan trygt ta hormontilskudd, men mediene har skapt en unødvendig frykt, forklarer professor emeritus Ole-Erik Iversen ved Universitetet i Bergen»….«..når kvinnen kommer i overgangsalderen, synker østrogenproduksjonen markant. Det fører til ugunstige endringer av sammensetningen av fettstoffer i blodet….»

Synker altså østrogenproduksjonen normalt så markant at det blir veldig ubehagelig, lurer jeg på. Jeg er jo fylt 40 nå og har det supert, hva vil komme etter fylte 45?. Det står at kvinner som må operere bort eggstokkene vil oppleve dette. Men ellers da? Jeg tviler. Jeg spør noen leger og får til svar at når man har sunn livsstil vil man ikke nødvendigvis merke noe negativt ved at østrogenproduksjonen gradvis avtar med alderen. 3 av 4 kvinner opplever problemer med overgangsalderen, 1 av 4 opplever ikke problemer kan jeg lese på informasjonssiden Norsk Helseinformatikk.

Samme artikkel på forskning.no fortsetter med: «Tvilsom studie skapte frykt i 2002. For 15-20 år siden tok mange norske kvinner hormontilskudd mot plager i overgangsalderen. Men i 2002 kom en studie som skapte sjokkbølger. Konklusjonen i den såkalte WHI-studien, var at risikoen ved tilskudd var større enn nytten. Medieoppslag i tabloidpressen advarte mot hormontilskudd, fordi studien viste at disse kvinnene var utsatt for brystkreft.» Men professor Iversen mener at studien skapte falsk frykt og at det var store svakheter i den: «– Det var ingen forskjell i dødelighet av kreft mellom de to gruppene, selv om forekomsten av brystkreft var større blant dem som tok hormoner, påpeker han. Grunnen er at ni av ti som får brystkreft, overlever.»
Ingen forskjell i dødelighet av kreft merker jeg meg. Forekomsten av brystkreft var større blant dem som tok hormoner, men fordi vi har så god og tidlig oppfanging av brystkreft samt god behandling så er det nå bare 1 av 10 av de som får brystkreft som dør av det. Østrogen påvirker ganske enkelt brystene. Vår naturlige østrogenproduksjon fra ungdomsalder bidrar til at vi kvinner får større livmor, tykkere slimhinne i skjeden, brystene utvikles, bekkenet får kvinnelig form og kroppens fettfordeling endres. Jenter blir kvinner som kan lage barn og føde. Det er klart det blir bivirkninger av å tilføre dette hormonet kunstig.

Professoren videre: «Ufarlig i en femårs-horisont. Iversen mener kvinner som har plager i overgangsalderen, som hetebølger og lignende, trygt kan ta hormontilskudd fra de er 50-52 år og i en femårsperiode.– Så kan de ta en pause og slutte for å se om de fortsatt har plager, og så eventuelt begynne igjen. Vi får en litt mer forsiktig tilnærming til hormontilskudd fra tidsskriftet til den norske legeforeningen Januar 2018: «Den tilgjengelige kunnskapen forteller oss nå at en kvinne som starter med hormoner på grunn av menopausale plager før fylte 60 år og ikke bruker dem i mer enn fem år ikke har økt risiko for å dø av kreft eller hjerte- og karsykdom. Hormonbruk i mer enn fem år vet vi mindre om. Kvinner må fortsatt få informasjon om nytte og risiko ved bruk av hormoner og ta beslutningen selv.»

Plager. Vi kan tåle litt plager. Ting skal ikke være helt perfekt og lett. Vi er da tøffe kvinner, eller? Hvis vi spiser bra mat og holder oss sterke og spreke så blir de fleste plager mindre. Men disse symptomene kan visstnok dempes med hormontilskudd. De alvorligste bivirkningene er risiko for blodpropp og brystkreft etter langvarig behandling – og litt økt risiko for hjerte- og karsykdommer de første årene med tilskudd, men det er omdiskutert. Livmorkreftsannsynligheten vil ikke økes når medikamentet ikke bare innneholder østradiol men også progesteron/gestagen. Da holdes det visstnok en hormonbalanse, som er viktig.

Historikken vår med behandling av overgangsplager
Historikken til hormonbehandling for overgangsplager har vært mye debattert. I 1960-årene ble overgangsalderen sett på som en mangelsykdom der livsland østrogentilførsel kunn hjelpe oss kvinner til å bevare vår feminitet, attraktivitet og energi. Fra 1980-årene ble hormoner primært skrevet ut for symptombehandling og forebygging av osteoporose. Fra 1990-årene ble det også fokus på å forebygge hjerte-og karsykdom med hormonene. Faglitteraturen som dekket dette var preget av ukritisk optimisme. Det har vært store endringer når det gjelder hormonbehandling for overgangsplager – og mye debatt. Vi kan snakke om tre historiske faser. I 1960-årene ble overgangsalderen en mangelsykdom. Med livslang østrogentilførsel kunne kvinnene bevare sin feminitet, attraktivitet og energi. Den andre fasen begynte i 1980-årene, da hormoner ble foreskrevet liberalt for symptombehandling og for å forebygge osteoporose. I begynnelsen av 1990-årene ble forebyggingsstrategien forsterket, i troen på at østrogentilførsel hadde forebyggende effekt på hjerte- og karsykdom. Bak denne forebyggingsbølgen lå en faglitteratur preget av ganske ukritisk optimisme.» Det forskes stadig på dette. Hvordan kan vi være sikre på at det som nå konkluderes med er trygt og bra? Det ser ikke ut til at det er lett å konkludere med om det er bra og i hvilken grad det er mer bra enn skadelig heller.

Ifølge det norske tidsskriftet til legeforeningen Januar 2018 har mange har plager i menopausen og spør om råd. «I en norsk studie fant man at omtrent en tredel av kvinnene rapporterer daglige plagsomme hetetokter. For noen varer plagene i flere år. Bruk av hormoner gjør at mange får et bedre liv. Den tilgjengelige kunnskapen forteller oss nå at en kvinne som starter med hormoner på grunn av menopausale plager før fylte 60 år og ikke bruker dem i mer enn fem år ikke har økt risiko for å dø av kreft eller hjerte- og karsykdom. Hormonbruk i mer enn fem år vet vi mindre om. Kvinner må fortsatt få informasjon om nytte og risiko ved bruk av hormoner og ta beslutningen selv.»

Min konklusjon:
Utifra foreløpig sjekking om dette emnet og egen erfaring så langt i livet, så blir min konklusjon: Sørg for å ha god helse ved å føre en sunn livsstil du trives med. Hvordan kroppen ser ut (om vi har mage som er i veien eller føler oss tunge og slappe i kroppen, henger i stor grad sammen med livsstilen vi fører. Ved å sørge for at livsstilen er god for kroppens funksjoner vil den også se frisk og sprek ut. Slik vil vi føle oss bedre og være sterkere, og flotte på den måten som passer til vår alder og om vi trener mye eller litt. Slik går det nok veldig fint gjennom den påståtte krisealderen, uten ekstra hormoner.

Og ungdom- aldri prøv dopingmidler. Det gir bivirkninger du ikke vil ha, men som du kanskje ikke tenker på i startfasen. Bra og variert trening, godt kosthold, flere interesser, nok søvn, og lite (ingenting?) alkohol, er det som skal til for å ha en godt trent og velfungerende kropp og sterk psyke. 

Beste hilsen, Aslaug 40 år, med godt trent mann, 45 år med naturlig normal hormonproduksjon

Kilder: (foto: privat)
http://www.digidexo.com/j1Ao8Ll4.html
https://www.webmd.com/vitamins-supplements/ingredientmono-733-FENUGREEK.aspx
https://www.healthline.com/health/low-testosterone/testosterone-levels-by-age
http://www.overgang.no/tema/mannens_hjorne/41/article/item/null
https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/doping/doping-og-skadevirkninger/
https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb/prosjekter/forskningsprosjekter-i-nasjonal-kompetansetjeneste-tsb/steroideforskning/anabole-steroider-og-effekter-pa-hjerne-og-atferd#vitenskapelige-publikasjoner-fra-dette-prosjektet
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S000632231632529X
https://sml.snl.no/%C3%B8strogener
https://nhi.no/sykdommer/kvinne/hormonbehandling/overgangsalderen/?page=1