Oppskrift til viljestyrke

278708556_10220398923435384_4978874077457384341_n
"Jeg skulle hatt din viljestyrke"
Har du tenkt det, sagt det eller er du en av de som får høre det ofte?
Vel, det er på tide at du tenker at du har viljestyrke, fordi vi har den evnen alle sammen.
Det som er viktig å vite er at du har den evnen, men den er ikke der til enhver tid i ubegrensede mengder, og slik er det for oss alle.
Vi bruker viljestyrken vår til å gjøre noe som er vanskelig, noe vi ikke har veldig lyst til fordi det er vanskelig (men vi skjønner at vi må, at det vil gi oss noe positivt i lengden, eller vi håper det i allefall. Det er flott når dette er ting du har valgt selv, for å nå et mål du har valgt selv. Da har du mer viljestyrke tilgjengelig enn hvis du føler deg presset til å gjøre noe som du egentlig ikke vil. I slike tilfeller bør du faktisk se på muligheten for å si nei, fordi det er et tegn på at du enten ikke er klar for den tingen, eller at det er noe feil ved det som ikke er bra for deg på det tidspunktet. Vi bør altså kunne bestemme selv i stor grad hva vi vil bruke tid og krefter på. 
Så, når vi altså gjør noe som vi må bruke viljestyrken vår for å holde ut med, så beveger vi oss utenfor vår komfortsone, og det er i seg selv bra, fordi vi må det av og til for å kunne utvikle oss.  

Her kommer noe interessant som kan være til hjelp:

Når vi presser oss, så bruker vi viljestyrken vår. Den naturlige impulsen da er å slappe av når man kjenner seg sliten, men vi kan alle med viljestyrken tvinge oss til å fortsette på tross av dette, inntil fks smerte eller en skade oppstår, det er jo aldri ønskelig. Denne kan evnen kan fort bli utslitt dersom den tynes og brukes for mye/ lenge/ ofte, og faktisk også hvis hjernen har vært for opptatt med å undertrykke andre følelser, som fks tristhet. DET er interessant. For vi kan jo gå rundt å være triste for så mangt. Anstrengelsen som ligger i å kontrollere våre emosjonelle reaksjoner tapper oss for viljestyrke, det å "late som" er slitsomt. Bare det å late som at man ikke blir lei seg av en kommentar, eller en hendelse, det sliter på viljestyrken din slik at du lettere vil "knekke" på en fristelse du ønsker å motstå som for eksempel en sjokolade før middagen, eller det å være den rolige, fornuftige og empatiske voksne for barna dine selv når de tøyer grenser. Når vi er mentalt trette etter å ha behersket oss veldig lenge/ med mange ting på en gang, så får vi altså også nedsatt evne til å regulere tanker, følelser og handlinger. Da gjør vi eller sier noe vi angrer på etterpå, og blir lei oss. Det er altså helt naturlig og ikke rart, men ikke noe hyggelig eller konstruktivt. Det er også da fort å gjøre feil som vi til vanlig ikke ville gjort. Det er rett og slett fordi det er tregere aktivitet i systemet for konfliktkontroll i hjernen: alarmsignalene for uoverens­stemmelser blir svakere. Dette er funnet i forsøk: De som hadde slitt ut viljestyrken sin hadde lavere tempo i fremre cingulum cortex, den delen av hjernen som regulerer selvkontroll. I takt med at hjernen arbeider tregere og evnen til å oppdage feil svekkes, får folk problemer med å kontrollere reaksjonene sine. De sliter med å fullføre oppgaver de ville ha fullført mye lettere dersom tanker og viljestyrke ikke var utslitt. Tenk på hvor mye i samfunnet som sliter oss ut kognitivt, ja nå de siste to årene bare, med pandemi og regler og farer og varsler, og nå krig. Mediene og politikken bidrar absolutt til at vår viljestyrke svekkes. Verdt å tenke over.

Det hjelper å være bevisst dette med viljestyrken i forkant:
Bare det å være bevisst/vite når har slitt ut din egen viljestyrke, eller kommer til å gjøre det, hjelper deg til å planlegge med et tiltak for å unngå å si/ gjøre noe du vil angre på. Løsningen da blir å ta en pause, trekk deg unna, spise noe sunt fordi da nærer du hjernen og kroppen og vil tenke klarere og orke mer. (Det er en fordel at det er noe sunt, ellers blir det jo en viljestyrke-knekk eller trøsting som du ikke føler deg bra av etterpå igjen, samtidig som du faktisk blir mer sliten fysisk og mentalt i etterkant av et sukkerkick)

Rådet mitt er altså:
1. Når du skal gjøre /være med på noe nytt som krever mye viljestyrke av deg, og konsentrasjon, planlegg inn pauser som nevnt ovenfor og ta pause før du blir for sliten til å forstå at du faktisk trenger en. Å "sove på det" til dagen etter er noe som hjelper godt. 
2. Prøv å tillate deg selv å vise de naturlige følelsene dine, da blir det mindre slitsomt enn hvis du holder tilbake og prøver å fremstå som noe du ikke er. Det kan altså være bra for deg å tørre å si ifra når det er noe du virkelig ikke vil gjøre, noe du føler ikke er riktig eller bra for deg. Sier man ifra om slikt på en rolig og pen måte, så skal og bør de som blir påvirket av det, kunne takle og akseptere det. Eller kanskje man sammen kan finne en annen løsning som er vel så bra. Husk at hvis du bestemmer deg for at du vil holde tilbake følelsene dine i en situasjon der det kreves, så vil det tappe litt av din viljestyrke, greit å vite til senere på dagen. 

Ta vare på deg selv og din viljestyrke

0 kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå. Bli den første til å legge igjen en kommentar!