Slipp kroppspress og prestasjonspress
Det er leit at noen føler kroppspress og prestasjonspress. I ordene ligger betydningen mistrivsel med egen kropp og prestasjon. Det kan føre til uheldige valg. Trening og bra kosthold gjør hverdagen lettere for mange, og skal jo egentlig være noe som hjelper oss til å få det bedre både fysisk og med tanker og følelser. Likevel er det mange som strever med å få et godt forhold til treninga, maten og kroppen.
Det er helt klart at samfunnets utvikling med fremstilling av det perfekte utseende og fokus på ekstreme prestasjoner har mye med dette å gjøre. Kroppspress og prestasjonspress kan likevel også være resultat av en annen faktor, hva vi mennesker faktisk har gjort over tid. Gradvis, gjennom 3-4 generasjoner har vi spist mer energitett ernæringsmessig unyttig mat og mindre av den ernæringsnyttige maten. Det skjer naturlig nok fordi all mat har blitt mer tilgjengelig og fristende på pris, utvalg og tilgjengelighet. Samtidig har vi gradvis beveget oss mindre fordi vi kjører hit og dit i større grad og har mer stillesittende aktiviteter både i jobb og fritid. Det er også slik at vi fort søker å behandle livsstilssykdommer, smerter, stress og negative tanker med medisiner. Det er også fort at når vi mangler gode følelser så søker vi trøst og stimulering gjennom alkohol og annen rus/dop. Sukker kan også fungere som mild dop; en dopaminrus fra sukkerrik mat/snacks kan vi bli avhengige av.
Kroppen endrer seg over tid ved dårlig kosthold og inaktivitet, til å holde på mer fett samtidig som muskelmasse og benmasse svekkes. Ny forskning tyder på at vi kan arve disposisjon til fedme og livsstilssykdommer, og det forskes på hvilke faktorer som er avgjørende. Jeg tenker at økt disposisjon for livsstilssykdommer gjennom generasjoner kan være en medvirkende årsak til at vi føler misnøye med egen kropp nå. Hva om det "perfekte" som oppleves som "press" egentlig reflekterer drømmer og ønsker på bakgrunn av at vi ikke liker endringene som har skjedd med kroppene våre? I tillegg ser vi kropper som er perfeksjonert ved doping og kirurgi og blir påvirket til å tenke at det er det vi skal strebe etter. Jo lengre unna idealfremstillingen man føler seg jo vanskeligere må det være.
Det som er bra er at denne (epigenetiske) utviklingen kan vi snu bare med en generasjon. Når du begynner å spise sunnere og trener slik som er bra og passe for deg og din form, så får du det straks bedre og kroppens mekanismer for god funksjon vil rette seg fort, og så bringer du videre gener som er friske og vaner som er helsebringende til neste generasjon. Da er du med på å bidra til at neste generasjon får det bedre. Den som søker eller tar imot hjelp til fornuftig trening og godt kosthold vil få til å skape seg en god livsstil, med gode tanker om seg selv. Da er det lettere å frigjøre seg fra urealistisk påvirkning, medisiner og rus. Den som søker informasjon er klar for å gjøre endringer, og har kommet dit i erfaring at han/hun er klar for å ta ansvar for seg selv og sin egen kropp. Den ønsker seg da en livsstil der fokus er å ha det bra og ta vare på kroppen, istedet for at prøve å fikse kroppen man ikke er fornøyd med, og/ eller bedøve tankene med mat, medisiner eller rus...Den gode, informasjonssøkende måten gir mye positivt tilbake til tankene, og følelsene. Den negative fikse-på-raskt- mentaliteten, eller dekke over-mentaliteten forsterker det negative som allerede er, og skaper også nye negative tanker og følelser.
Kropp, tanker og følelser henger sammen i mange fine tråder.
Vi har fått et noe desperat forhold til trening vi mennesker. Det ser ut til at vi tror vi må heseblese-trene. Men vi mennesker må ikke trene, iallefall ikke slik vi fort tenker på trening i disse tider: trening for å sykle Birken, stille i Fitness, delta i Triathlon, Maraton, bli den beste, konkurrere for i det hele tatt å ha motivasjon nok. Det kan holde i massevis å regelmessig gjøre litt styrkeøvelser, bøye og tøye litt, gå turer og velge sunne matvarer på butikken, men mange går gjerne veldig mye hardere ut enn det, selv om de ikke har lyst. Det er vel her kroppspresset og prestasjonspresset kommer inn. Når vi gjør noe ekstremt som blir skikkelig lagt merke til får vi bekreftelse fra andre og på den måten føler at vi er gode nok, eller kjempegode. Det er ytre motivasjon, avhengig av tilskuere. Den type motivasjon holder ikke i lengden. Det vi må huske på, er at ekstreme utøvere vi leser om i mediene gjerne har toppet sin gode livsstil som de har hatt over mange år, ved å søke en form for selvrealisering og ekstra utfordringer, ved å gjøre mer av det de elsker å gjøre. De sier ikke at alle skal dra det like langt, men de vil ofte av egen entusiasme og glede, oppfordre andre til å ta utfordringer, trene og spise sunt, og slik fungere som gode kilder til motivasjon. I noen tilfeller er det nok også slik at den ekstreme utøveren påvirker negativt, kanskje uten å forstå det selv. Hvis utøveren har oppnådd sine ekstreme resultater ved bruk av doping eller annen juks så vil de ekstreme resultatene og metodene være urealistisk høye og bidra til mer stress og press blant alle som skal komme etter, og hos publikum. I de fleste tilfellene vet vi jo ikke hvem som har jukset seg til suksess og dermed er det vanskelig å vite hvem som virkelig gir ut god motivasjon til andre. Når det virker umulig/ er umulig, å oppnå lignende resultater som de man ser opp til, vil det være lett å føle en mislykkethet og samtidig press for å gjøre mer, hardere. Blir det uoppnåelige idealet for viktig anser jeg at tilbøyeligheten for å jukse kan komme hos den enkelte.
De grunnleggende behov må dekkes og selvrealiseringen er best med indre motivasjon
Det å gi kroppen variert fysisk aktivitet og god ernæring er viktig. Det er en del av våre basisbehov som må være på plass før grunnen er sterk nok til at vi kan takle press og stress og psykiske og fysiske utfordringer på en styrkende og utviklende måte. Det er viktig å huske på dette, slik at vi ikke forventer for store ting når grunnmuren ikke er på plass, og at vi ikke overser hull i grunnmuren. Grunnmuren lages i vår barndom og oppvekst og må vedlikeholdes hele veien gjennom vårt voksne liv og inn i den kloke alder der vi forhåpentlig kan leve og ånde med mye nyttig erfaring og gode opplevelser som kan smitte over på neste generasjon. Når hovedfokus er kroppsglede og funksjon fremfor lykkes i å prestere best og få mest oppmerksomhet, eller se ut på en spesiell måte, så står vi stødigere og kan trives bedre. Så vil dette med å nå høye mål og realisere seg selv komme på en utviklende måte når den enkelte er klar for det. Når den enkelte finner det spennende og virkelig ønsker og liker å ta steg videre, og presse oss selv, da vil han eller hun ikke lengre føle negativt press. Da er det allerede en følelse av trivsel og velvære som råder, og det er bra.
Kroppsglede istedet for kroppspress, la oss gå for det!
Kroppsglede istedet for kroppspress, la oss gå for det!
Beste hilsen,
Aslaug Lia Pettersen
Trenings-og Ernæringsveileder v/ Atletix: www.atletix.no
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Vennligst logg inn for å legge inn en kommentar